Aktuelt fagstoff

Endringer i arbeidsmiljøloven neste år

Regjeringen har nå sendt på høring en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Stortinget skal ta stilling til eventuelle endringer gjennom et lovforslag til våren.

Blant sakene som kan føre til endringer i arbeidsmiljøloven er Holdenutvalgets utredninger om skift, turnus og ufrivillig deltid og 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven.

- Dette er viktige saker for regjeringen. Vi prioriterer arbeidsmiljø, arbeidstakerrettigheter og tiltak mot sosial dumping høyt. Vi har derfor iverksatt flere utredninger på området, som vi nå sender på alminnelig tre måneders høring. Jeg vil legge frem et lovforslag for Stortinget til våren om endringer i arbeidsmiljøloven, og denne høringen er et ledd i dette arbeidet, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap). Høringsfristen er satt til 30. januar 2009.

Faller 70års-regelen?
Under Arbeidslivslovsutvalgets arbeidet med revisjon av arbeidsmiljøloven i 2004 (NOU 2004:5) var partene i arbeidslivet enige om å ha en grense for hvor lenge folk skal stå i arbeidslivet. Arbeidsmiljøloven § 15-7 er best kjent som ”70-årsregelen”. Enkelt sagt betyr det at du har oppsigelsesvern før fylte 70 år, men ikke etter dette. Bestemmelsen krever ikke at alle medarbeidere går av ved fylte 70 år, men åpner for at arbeidsgivere ved et gitt tidspunkt vil kunne takke av eldre arbeidstakere på en god måte og som ikke gir opphav til tvister. Utvalget antar at det finnes en slags forståelse i arbeidslivet for å ha en grense for når man fortsatt kan forvente å være i jobb.

Pensjonsreformen – du kan jobbe lengre
I retningslinjene i pensjonsreformen fra 2005 er det mulig å ta ut pensjon fra folketrygden fra 62 år, men du kan også velge å stå lengre i arbeid, og da oppnå høyere pensjon. I pensjonsreformen blir det lagt opp til at arbeidstakere kan tjene opp pensjonspoeng til fylte 75 år i den nye folketrygden. I dag er grensen 70 år.

Moderne tider
- Hvis dette skal gi mening må også aldersgrensen for ”tvungen” aldersfratredelse flyttes til minst 75 år, mener leder for Statens seniorråd Ivar Leveraas. Han mener 70-årsregelen er skapt for en annen tid, og at dagens unge ikke starter å jobbe når de er 16 år, slik han selv gjorde, men langt senere på grunn av flere unge tar lang utdanning. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse fra 2007 viser at andelen sysselsatte minsker etter fylte 55 år. Og undersøkelsen viser også at færre ønsker å stå i jobb etter fylte 70 år. – Det viktigste er å gi dagens seniorer et tydelig budskap om at de er ønsket og tiltrengt i arbeidslivet, sier Leveraas. Han mener folk selv er i stand til å finne ut når tiden er inne for å forlate arbeidslivet. I høringsrunden ønsker departementet synspunkter på dagens 70 årsregel, og hvor aldersgrensen skal settes.

Skift versus turnus
Arbeidstid for skift- og turnusarbeidere har vært et stridstema i mange år. Det er blant annet hevdet at loven forskjellsbehandler turnusarbeidere i helsesektoren og skiftarbeidere i industrien. Regjeringen nedsatte i fjor et offentlig utvalg som ble bedt om å se på denne problemstillingen med ”nye øyne”, samt å se på forholdet mellom skift/turnus og ufrivillig deltid. Utvalgets leder Steinar Holden leverte utvalgets innstilling 3. oktober i år. Steinar Holden er norsk økonom og professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hans viktigste arbeidsfelt er arbeidsmarkedsøkonomi og lønnsfastsettelse.

Uønsket deltid
Et sentralt tema i utvalget har vært spørsmålene om deltid, undersysselsetting og uønsket deltid. Mange ansatte i helse- og omsorgssektoren har ofte små stillingsbrøker, sågar helt nede på ti prosent. En lønn på en tiprosent stilling kan de færreste leve av i dag, og relativt mange ønsker en høyere stillingsandel enn det de har i dag, viser Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse. Holdenutvalgets forslag er ikke spesifikt rettet mot å gripe inn i denne problematikken, men det er flere mulige virkninger av utvalgets forslag som kan virke positivt i retning av å redusere omfanget av uønsket deltid.

Ny arbeidstid i emning
Arbeidsmiljøloven § 10-4 omfatter bestemmelser om alminnelig arbeidstid. Utvalgets forslag til ny lovtekst er at den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. En endring av den lovfestede alminnelige arbeidstiden for tredelt skift- og turnusarbeid vil imidlertid bare ha en direkte virkning for arbeidstiden til et fåtall arbeidstakere. De langt fleste arbeidstakere med skift- og turnusarbeid har allerede lavere arbeidstid, gitt ved tariffavtale. I drøftingen og beregningene har imidlertid utvalget lagt til grunn at tariffavtalene endres i tråd med endringene i lovbestemmelsene.

Den nye reguleringen av arbeidstiden for tredelt skift- og turnusarbeid vil innebære at reduksjonen i arbeidstiden vil være i samsvar med omfanget av ubekvem arbeidstid. Dermed blir det en mer rettferdig ordning enn den nåværende. Ordningen innebærer også at et betydelig antall arbeidstakere med svært belastende arbeidsordning får kortere arbeidstid.

Omfatter mange årsverk
Om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av forslaget. Rundt 18 000 av disse vil få litt under en time kortere ukentlig arbeidstid, mens de øvrige 33 000 vil få redusert sin arbeidstid med en halv time i gjennomsnitt. En slik endring i arbeidstiden vil gi behov for om lag 770 nye årsverk, dersom en antar at de deltidsansatte opprettholder sin arbeidstid målt i timer. Av disse er om lag 180 årsverk knyttet til helsesektoren og rundt 350 i næringer som bruker døgnkontinuerlig skiftordninger.

Mer likestilling i sikte
Utvalget mener selv at forslagene også vil ha noen viktige likestillingsmessige virkninger. Dagens regulering av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere er basert på arbeidstidsordningene i én næring, industrien. Reguleringene innebærer at arbeidstakere med svært ulik belastning har samme alminnelige arbeidstid. Utvalgets forslag innebærer at arbeidstidsreduksjonen ved skift- og turnusarbeid knyttes opp mot uavhengige og etter utvalgets kjønnsnøytrale kriterier. Et tydelig krav vil også være viktige grep i å skape likestilling. Utvalgets forslag om å øke kompensasjonen for ubekvem arbeidstid vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i helgene. Dette kan redusere problemet med å dekke helgevaktene, og dermed avhjelpe en viktig årsak til undersysselsettingen. Forslaget kan dermed bidra til å redusere omfanget av uønsket deltid, som er et viktig likestillingspolitisk mål.

Avgjørelse om sykdom og permisjon

Publisert på Arbeidstilsynets hjemmesider

Arbeidstilsynet har fattet en avgjørelse om arbeidsreglement i forhold til langvarig sykdom og permisjon.

Presisering vedrørende tolking av Direktoratet for arbeidstilsynet sitt vedtak av 30.10.2007:
Arbeidstilsynet ønsker å presisere et forhold i vår artikkel fra 16. juni 2008 om sykdom og permisjon. Klagesaken det blir henvist til i artikkelen omhandler et konkret arbeidsreglement. Man kan av denne saken ikke utlede at det å ha regler for permisjon etter 12 mnd. sykefravær i et arbeidsreglement generelt ikke kan godtas. Permisjonsrettigheter ut over de som følger av arbeidsmiljøloven kapittel 12, inntatt i arbeidsreglement, er ved anvendelse i tråd med regelverket å anse som et gode både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstilsynet mener imidlertid ordningen blir problematisk når permisjonsordningen etter reglementet fremstår som en pliktregel. Dette kan danne grunnlag for en praksis hvor tilrettelegging for arbeidstaker ikke lengre blir ivaretatt, og hvor permisjonsordningen kan få en utstøtingsfunksjon. Det bør derfor gå frem av arbeidsreglementets ordlyd at en eventuell permisjonsordning er frivillig og at relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven og avtaler skal følges.

Her er selve saken, skrevet av Arbeidstilsynets svartjeneste:
Direktoratet for Arbeidstilsynet har i en klagesak bestemt at en kommune ikke fikk ha i sitt arbeidsreglement at arbeidstakere som blir langvarig sykemeldt må søke permisjon samt en oppfordring til at arbeidstakeren selv sier opp sin stilling etter to års sykefravær.
En slik permisjonsordning ved langvarig sykdom er en gjenganger i spørsmålene som kommer inn til Arbeidstilsynets svartjeneste, og tilsvarende ordninger ser ut til å bli mer og mer vanlig. Saken har derfor en prinsipiell betydning.

Oppfordret til å si opp
Det var i forbindelse med utarbeidelse av et arbeidsreglement i en kommune at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ikke oppnådde enighet. Stridens kjerne var følgende tre punkter i arbeidsreglementet:

  • Arbeidstaker som har mottatt lønn under sykdom i inntil 12 mnd, innvilges ytterligere tjenestefri under sykdom inntil 12 mnd som permisjon uten løn
  • Hvis arbeidstaker ikke kan gjeninntre i sin stilling etter til sammen to års sykefravær og det ikke finnes klare indikasjoner på friskmelding i overskuelig framtid, vil avvikling av arbeidsforholdet bli aktuelt.
  • Arbeidstaker som sier opp sin stilling etter to års sykefravær kan søke om å beholde arbeidsrettigheter i 12 mnd etter avsluttet arbeidsforhold.

De tillitsvalgte i kommunen gikk ikke med på å ha disse bestemmelsene i sitt arbeidsreglement, og når enighet ikke oppnås må reglementet godkjennes av Arbeidstilsynet for å bli gyldig, jmf Arbeidsmiljølovens § 14-19 andre ledd.

Urimelig for arbeidstakerne
Arbeidstilsynet krevde altså at de omstridte punktene ble fjernet, fordi man mener at bestemmelsene strider mot loven eller er urimelige overfor arbeidstakerne. Årsaken til dette er blant annet at man som arbeidstaker mister en del rettigheter både til å få vurdert sakligheten i en oppsigelse og til å fortsette å stå i sin stilling når man sier opp stillingen selv.  I tillegg mener Arbeidstilsynet at en slik generell bestemmelse hvor arbeidstakeren oppfordres til å si opp sin stilling, kan komme i konflikt med arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging ved arbeidsuførhet, som han er pliktig til å gjennomføre i henhold til Arbeidsmiljølovens § 4-6.

Ikke pliktig til å søke permisjon
Arbeidstilsynets svartjeneste har forholdsvis mange spørsmål rundt tilsvarende ordninger.
- Det er veldig mange som lurer på om de er pliktig å søke permisjon når de blir langvarig syk, og det mener vi at arbeidsgiver ikke kan kreve. Arbeidsuførhet er i utgangspunktet en gyldig fraværsgrunn også ved langvarig sykdom. Det virker som at det til tross for dette, er veldig mange som føler seg presset til å søke permisjon eller si opp sin stilling fordi de er blitt langvarig syk, sier rådgiver Kari Råstad i Arbeidstilsynet.
Svartjenesten får også en del henvendelser fra arbeidstakere som har søkt permisjon og så får problemer. For eksempel så er det noen som blir friskmeldte før permisjon er ute, og så får de ikke anledning til å komme tilbake i stillingen sin igjen fordi man har permisjon.
- Arbeidsgivere sier at de ønsker en slik permisjonsordning fordi de ønsker en forutsigbarhet med tanke på vikar når de får langtidssykemeldte. Men ved en tett og god oppfølging av de som er langtidssykemeldte er nettopp det fullt mulig, mens vi ser at i en permisjonsordning så er det ofte verken kontakt eller oppfølging med den sykemeldte, sier Råstad.

Vedtaket kan leses her (pdf)